Mat&Helse nr. 4/2009 – Innsikt: Politikk og helse
Kampen om kvikksølv
Det svært giftige tungmetallet kvikksølv har vært hovedaktøren i et politisk og
økonomisk spill med folks helse i en rekke land. Den amerikanske forskeren Boyd E.
Haley forteller her noe om årsakene til at man ennå ikke har lagt ned et internasjonalt
totalforbud mot en nervegift som trolig har skadet hjernen til mange barn og voksne.
Tekst: Johnny Laupsa-Borge
Helsemyndigheter over hele verden og mange av deres rådgivende faginstanser har i tiår
unnlatt å fortelle offentligheten om de helsemessige konsekvensene kvikksølvforbindelser i
blant annet tannfyllinger og vaksiner kan ha. Først i senere år har enkelte land begynt å
innskrenke eller forby bruken av kvikksølv, og FNs miljøprogram (UNEP) arbeider med å få
til et internasjonalt forbud.
Dette arbeidet haster, for kvikksølv ser ut til å være forbundet med en rekke
sykdommer eller plager, ikke minst nevrologiske lidelser som Alzheimers sykdom og
utviklingsforstyrrelser som autisme, hvis vi skal tro den amerikanske forskeren dr.philos.
Boyd E. Haley (f. 1940), professor i kjemi ved Universitetet i Kentucky. Haley og
medarbeidere har blant annet forsket på hvordan ulike vev og organer påvirkes når de utsettes
for kvikksølvforbindelser, og han var en av de første som mente at tiomersal, et
kvikksølvholdig konserveringsmiddel blant annet brukt i vaksiner, kunne være involvert i
autisme og golfkrigsyndromet (Gulf War Syndrome).
Haley nøyer seg ikke med å være forsker. I flere år har han aktivt støttet kampen mot
kvikksølv og vært blant de fremste kritikerne til myndighetenes manglende handlekraft når
det gjelder å begrense eller forby bruken av dette giftstoffet. Den frittalende forskeren holdt
flere tankevekkende foredrag om kvikksølvs skadevirkninger og det politiske spillet i
kulissene da han besøkte Oslo i oktober i fjor, hvor han deltok på konferansen «Autisme kan
behandles» (se Mat&Helse nr. 3/2009).
Mat&Helses utsendte møtte der den amerikanske professoren, som regnes for å være
kontroversiell blant en del fagfolk og byråkrater på grunn av sitt klare standpunkt mot
kvikksølv. – En viktig oppgave er å beskytte folk og særlig våre barn mot denne
helseskadelige miljøgiften, sier han til Mat&Helse. På konferansen rettet han harde skyts mot
leger, tannleger, forskere og byråkrater som fortsatt støtter bruken av kvikksølv innen
medisinen. I dette intervjuet forteller han mer om hvorfor folk blir syke av kvikksølv og
hvordan amerikanske myndigheter har forholdt seg til forskningen som viser sammenhenger
mellom kvikksølv og helse. Situasjonen i USA har i varierende grad påvirket holdninger og
politikken i andre land, inkludert Norge.
Akkumuleres i organer
Enkelte fagmiljøer hevder at nivået av kvikksølv i kroppen normalt ikke er høyt nok til å
utløse alvorlig sykdom, men Haley framhever at tungmetallet kan oppkonsentreres i spesielle
vev eller organer og forårsake alvorlige lidelser selv om nivået i blodet er innenfor eller langt
under «normalområdet». Han understreker at selv små mengder kvikksølv kan bidra til en
rekke symptomer ulike steder i kroppen.
– Tungmetallet kan akkumuleres i blant annet hjernen og hjertemuskelen. Det siste
kan muligens forklare at flere unge idrettsutøvere plutselig har dødd av hjertesvikt uten at
legene fant noen åpenbar årsak, forteller han. Denne formen for hjertesvikt kalles på engelsk
© Johnny Laupsa-Borge – 5783 Eidfjord – 991 031 09 – audhumla@online.no – 14.10.09 – Side 2 av 10
«idiopathic dilated cardiomyopathy» eller IDCM. Dette er en sekkediagnose på primær
hjertemuskelsykdom med forstørret hjerte uten kjent årsak.
– Hos personer med IDCM har man funnet flere tusen ganger høyere nivåer av
kvikksølv i hjertet enn hos dem som for eksempel har hatt hjerteinfarkt, opplyser han. Haley
forteller videre at personer med Alzheimers sykdom har påvist betydelig høyere nivå av
kvikksølv enn friske kontroller.
– Bare kvikksølv kan forårsake de biokjemiske og strukturelle endringene som man
observerer i hjernen til personer med Alzheimers sykdom, hevder professoren, og refererer
blant annet til egen forskning på området.
Hvorfor har man ikke stoppet bruken av kvikksølv for lenge siden hvis tungmetallet er
så skadelig? – På grunn av økonomiske hensyn, svarer Haley kontant. – Blant annet har
farmasøytisk industri stor makt og påvirker både fagfolk og politikere. Jeg kan for eksempel
nevne at det nå finnes rundt 70 medikamenter bare mot demens.
Medvirker til autisme
Boyd Haley er tilknyttet «DAN! Think Tank», en gruppe forskere og leger som i regi av
Autism Research Institute i San Diego utdanner og sertifiserer leger med autisme som
spesialfelt. DAN! står for «defeat autism now!» (bekjemp autisme nå!).
– Diagnosen autisme er egentlig ulike symptomer på kvikksølvforgiftning, hevder
Haley. Han mener at ingen annen enkelt miljøfaktor like godt kan forklare den sterkt økende
utbredelsen av autisme i USA og andre land.
– Rapporter fra USAs miljøbyrå EPA [Environmental Protection Agency] og Det
nasjonale vitenskapsakademiet [National Academy of Sciences, NAS] viser at rundt 10
prosent av amerikanske kvinner har så mye kvikksølv i kroppen at deres barn har økt risiko
for å utvikle nevrologiske forstyrrelser, forteller han.
Samtidig har autister vanskelig for å bli kvitt kvikksølv som samler seg i hjernen og
andre vitale vev. – I studier hvor man har målt innholdet av kvikksølv i håret til nyfødte, ser
man langt lavere nivåer hos barn med diagnosen autisme enn hos friske kontroller. Det
indikerer at de som får diagnosen autisme, har manglende evne til å skille ut kvikksølv både
før fødsel og som spedbarn.
– En studie av flere enn 700 barn viste at gutter med forhøyet kvikksølvnivå i håret,
gjorde det bedre på spesielle tester enn andre. Mest sannsynlig skyldtes dette ikke høyere
eksponering, men bedre evne til å avgifte hjernen og lagre kvikksølvet i mindre vitale vev,
sier Haley. Han forklarer at nivået av kvikksølv i blod og hår ikke er et mål på hvor mye
kvikksølv man har vært utsatt for, men avspeiler både eksponeringsgrad og evnen til å skille
ut kvikksølv fra blant annet fettrike vev.
Kvikksølvpåvirking hemmer over tid avgiftningsevnen ytterligere. – En nyere studie
finansiert av Det nasjonale folkehelseinstituttet [National Institutes of Health, NIH] og
gjennomført i Portugal, viste at vedvarende eksponering for kvikksølvdamp fra
amalgamfyllinger hemmet barns evne til å skille ut kvikksølv via nyrene. Dette var særlig
tilfellet hos gutter. Funnet er i samsvar med det man vet om kvikksølvs skadelige effekter på
nyrene, forteller Haley.
Gutter rammes hardere
Kroppens evne til å kvitte seg med kvikksølv avhenger av mange forhold, blant annet alder og
kjønn. Haley fortalte på konferansen i Oslo at gutter i stor grad mister evnen til å avgifte
kvikksølv når de nærmer seg puberteten på grunn av økt testosteronnivå. Trolig er dette den
viktigste grunnen til at langt flere gutter enn jenter utvikler AD/HD eller autisme. Forskeren
kjenner ingen andre miljøgifter som påvirker gutter mer enn jenter på denne måten. Dette
forholdet bør være et lite varsko til dem som i ung alder tar tilskudd av testosteron for å bli
© Johnny Laupsa-Borge – 5783 Eidfjord – 991 031 09 – audhumla@online.no – 14.10.09 – Side 3 av 10
sterkere. Ifølge Haley er det også slik at tilskudd eller medikamenter med testosteron ofte
konserveres med forbindelser som inneholder kvikksølv!
På den annen side ser det ut til at kjønnshormonet østrogen har beskyttende effekt.
Studier viser at jenters evne til å skille ut kvikksølv endres ikke nevneverdig når de kommer i
puberteten. – I forsøk har man tvert imot målt at tilførsel av østrogen senker nivået av
kvikksølv i hjernen, blant annet i hypofysen og hypotalamus, forteller han.
Fra tannfyllinger og vaksiner
Den viktigste kilden til kvikksølveksponering for folk flest har vært tannfyllingsmaterialet
amalgam og konserveringsmidlet tiomersal (også kalt thimerosal) i vaksiner. –
Kvikksølvforbindelsene fra disse kildene er reaktive og giftige, slår Haley fast.
Amalgamfyllinger består av ca. halvparten flytende, metallisk kvikksølv og resten en
blanding av andre metaller (sølv, tinn, kopper, sink) i pulverform. En del fagfolk mener at
amalgamfyllinger lekker så lite at dette ikke kan forårsake alvorlig sykdom, men på
konferansen i Oslo viste Boyd Haley et spesialbilde av en tann som ga et helt annet inntrykk.
Tanna ble trukket for mer enn 15 år siden og hadde en fylling som var ca. 50 år gammel.
Bildet viste en sky av kvikksølvdamp fra amalgamfyllinga.
– Talsmenn i den amerikanske tannlegeforeningen (ADA) som støtter bruken av
amalgam, har beregnet at ca. 0,03 mikrogram kvikksølv lekker fra en gjennomsnittlig
amalgamfylling hver dag. På bakgrunn av dette hevder de at en person må ha flere hundre
fyllinger for å bli eksponert for en målbar giftig dose kvikksølv. Dette estimatet er feil, hevder
Haley. Hans egen og andres forskning viser at det normalt lekker mye mer kvikksølv fra
amalgamfyllinger, ofte flere hundre ganger mer.
– Her vil jeg referere til en studie i regi av den Internasjonale forening for oral medisin
og toksikologi [International Academy for Oral Medicine & Toxicology, IAOMT], hvor jeg
selv deltok og analyserte amalgamprøvene etter en streng prosedyre. Der påviste vi at bare en
liten mengde amalgam kunne lekke mellom 4 og 20 mikrogram kvikksølv per dag ved
romtemperatur, uten noen form for mekanisk påvirkning. Dette var 133 til 666 ganger mer
enn estimatet fra ADA, og ved kaffedrikking, tannbørsting og tygging øker lekkasjen i
betydelig grad, forteller han, og understreker at opptil 80 prosent av kvikksølvet som lekker
fra amalgamfyllinger, kan tas opp i kroppen.
Lekker til hjernen
Flere og flere land vurderer nå å innføre forbud mot bruk av amalgam, slik Norge gjorde i
2008, men ikke USA, hvor brorparten av den voksne befolkningen ikke har gjennomført
amalgamsanering. Der hvor mødre fremdeles har amalgam i tennene, kan det også medføre
skade på barna.
– Kvikksølv som lekker fra mødres amalgamfyllinger, konsentreres i
navlestrengblodet og overføres til fosteret. Morkaka er ingen barriere mot denne transporten.
Hos gravide med amalgamfyllinger har man påvist høyt nivå av kvikksølv i
navlestrengblodet, og dette nivået varierer med antallet fyllinger og varigheten siden sist
fylling ble satt inn, forteller Haley. Studier viser dessuten at metallisk kvikksølv lett krysser
blod-hjernebarrieren.
– Amalgamfyllinger lekker kvikksølv hele tida, og dette materialet ligger bare noen få
centimeter fra hjernen og andre fettrike vev. Til tross for dette åpenbare faktum har USAs
Mat- og legemiddeltilsyn FDA, som har ansvar for å regulere tannfyllingsmaterialer i USA,
gang på gang nektet å teste hvor giftig amalgam egentlig er, noe de ble pålagt å gjøre allerede
på 1970-tallet. Uten tilstrekkelig grunnlag har FDA og ADA lenge påstått at
kvikksølvdampen som akkumuleres i hjernen og andre organer, ikke er skadelig, konstaterer
professoren, som ikke er imponert over myndighetenes holdning og handlekraft.
© Johnny Laupsa-Borge – 5783 Eidfjord – 991 031 09 – audhumla@online.no – 14.10.09 – Side 4 av 10
Myndighetene benekter problemet
I mer enn 30 år har altså FDA unnlatt å revurdere og på nytt klassifisere amalgam i forhold til
helsemessige konsekvenser, og ADA har stått dem bi. I dag tilhører kvikksølvet i amalgam
klasse I sammen med andre stoffer som man mener utgjør en minimal risiko for miljø og
helse. Imidlertid publiserte FDA i februar 2002 et dokument hvor de tok til orde for å endre
dette og plassere ferdigblandet amalgam i klasse II, noe som innebærer flere restriksjoner og
strengere kontroll med bruken. Fram til 2008 skjedde det lite i saken, før flere pressgrupper
saksøkte FDA for manglende oppfølging av sine forpliktelser. Da begynte tilsynet så smått å
endre noen av sine råd.
På sine nettsider har FDA gått fra å støtte bruken av amalgam fullt ut til å ta visse
forbehold, særlig for gravide kvinner og personer som er ekstra kvikksølvbelastet. Disse
anbefales å vurdere alternative tannfyllingsmaterialer sammen med sin tannlege. Nå skriver
tilsynet at amalgamfyllinger kan medføre toksiske effekter på nervesystemet til foster og barn
under utvikling. Likevel tar de ikke klar stilling til hvorvidt gravide, ammende mødre og små
barn trygt kan bruke amalgamfyllinger, og de anbefaler heller ikke at man skal fjerne
eksisterende fyllinger.
De nye formuleringene på nettet kom like etter et rettsmøte som ble avholdt i
Washington i mai 2008. Der ble utfallet at FDA skulle oppdatere teksten på sine hjemmesider,
og at de innen 28. juli 2009 skal komme med sin konklusjon når det gjelder reklassifisering av
amalgam. Fagfolk i USA regner med at FDA ikke kommer til å forby amalgam nå, men at
stoffet mest sannsynlig havner i klasse II.
Organisasjonen Consumers for Dental Choice (www.toxicteeth.org) har vært pådrivere
i arbeidet med å forby kvikksølvholdig tannfyllingsmateriale. Professor Haley forteller at
advokatene til denne organisasjonen har saksøkt FDA og visse navngitte byråkrater for å få
fortgang i saken om amalgam. Haley selv har deltatt aktivt i arbeidet og vært sakkyndig i flere
høringer og rettssaker, ikke bare i USA, men blant annet også i Sverige.
Forbud i Norden
I Norge ble det fra 1. januar 2008 forbudt å importere og bruke kvikksølv i ulike produkter,
blant annet i tannfyllingsmaterialer. Den svenske regjeringa har vedtatt et lignende forbud
som trer i kraft 1. juni 2009. Danmark har hatt forbud mot salg av kvikksølv siden 1994, men
med unntak for amalgam. Danske myndigheter har ennå ikke innført totalforbud, selv om
mange trodde det skulle skje 1. april 2008. Foreløpig er det bare snakk om en gradvis utfasing
av amalgam i tannpleien.
Internasjonalt har FNs miljøprogram (UNEP) arbeidet med å få til et globalt forbud
mot bruk av kvikksølv. Etter FNs toppmøte i Nairobi i februar 2009 ser det nå ut til å gå mot
en bindende internasjonal avtale. Norge og Sverige har vært foregangsland og pådrivere i
dette arbeidet.
Autisme av kvikksølv fra vaksiner?
Tiomersal (eller thimerosal) er den andre kvikksølvholdige forbindelsen som har vært i
søkelyset. Stoffet ble utviklet av det farmasøytiske selskapet Eli Lilly and Company og
introdusert på markedet i 1928 under merkenavnet Merthiolate. Tiomersal har primært tjent
som et bakterie- og sopphemmende middel, og har siden 1930-årene vært brukt som
konserveringsmiddel i vaksiner og medikamenter. USA, EU og enkelte andre land har nå
faset ut denne bruken i de fleste vaksiner som gis rutinemessig til barn. Likevel finnes ofte
spor av tiomersal i disse, blant annet på grunn av forurensinger fra produksjonsprosessen.
Stoffet har også vært benyttet i for eksempel konserveringsmiddel til kontaktlinser.
© Johnny Laupsa-Borge – 5783 Eidfjord – 991 031 09 – audhumla@online.no – 14.10.09 – Side 5 av 10
I tiomersal inngår blant annet etylkvikksølv og thiosalisylat. Etylkvikksølv er
fettløselig og meget giftig, og sentralnervesystemet og nyrene er typiske målorganer.
Kvikksølv kan hemme aktiviteten til mange enzymer og bryte ned viktige byggesteiner i
nervecellene, slik at de degenerer og forstyrrer hjernefunksjonen, noe som er typisk ved
Alzheimers sykdom. Hos barn ser vaksiner ut til å øke risikoen for blant annet astma, allergier
og utviklingsforstyrrelser som autisme. Dette er imidlertid omdiskutert, ikke minst om
tiomersal spiller en rolle. Professor Boyd Haley tviler ikke på en slik sammenheng.
Økning på 6600 prosent
USA og flere andre land har opplevd en sterk økning i antallet barn med
utviklingsforstyrrelser som autisme. – Dette har ikke primært genetiske årsaker, sier Haley. –
Mange er genetisk sårbare for miljøgifter, men hovedårsaken er barnas eksponering for
tiomersal fra vaksiner og mødrenes amalgamfyllinger. Hvis man sammenlikner bruken av
tiomersal i vaksiner med utbredelsen av autisme hos barn i USA, ser man en klar
samvariasjon, påpeker han.
Ikke lenge etter at thimerosal første gang ble introdusert i 1928, begynte man å bruke
det i vaksiner og annet biologisk materiale. Få år etter ble de første tilfellene av autisme
beskrevet i barnepsykiatrien. I 1938 brukte den østerrikske barnelegen Hans Asperger (1906–
80) første gang begrepet autisme i sin moderne betydning i en tysk forelesing om
barnepsykiatri. På denne tida studerte han flere tilfeller av det som senere ble kalt Aspergers
syndrom, en variant innen autismespekteret (ASD). Den østerriksk-amerikanske legen og
psykiateren Leo Kanner (1894–1981) beskrev deretter tilstanden infantil autisme
(barneautisme) i en engelsk publikasjon fra 1943.
– I 1988 innførte man et obligatorisk vaksineprogram i samtlige av USAs delstater. Da
fikk alle nyfødte og småbarn fram til seksmånedersalder minst en håndfull vaksiner som
inneholdt tiomersal, forteller Haley.
Han viser til at fra 1928 til 1988 økte autismeraten hos barn i USA med rundt 400
prosent. Tallene springer ut av statistikken fra det amerikanske senteret for sykdomskontroll
(Center for Disease Control, CDC). I perioden 1988 til 2007 økte raten med 1240 prosent, og
økningen siden 1928 var hele 6600 prosent.
– Fra 1999 begynte CDC å fase ut bruken av tiomersal i en del vaksiner. Dette året
inneholdt 13 av 28 vaksiner for barn tiomersal, mens det i 2003 bare var tilfellet for 2 av 29
barnevaksiner, og da var det snakk om influensavaksiner for barn eldre enn to år. Imidlertid
kunne man finne vaksiner med tiomersal i hyllene til barneleger lenge etter 2003, hevder
Haley.
Etter utfasingen av tiomersal forventer man at antallet barn med autisme vil falle i
årene som kommer, og kurven er allerede i ferd med å flate ut:
• 5 registrerte tilfeller per 10 000 i 1990
• 20 per 10 000 i 1995 (300% økning)
• 50 per 10 000 i 2000 (150% økning)
• 60 per 10 000 i 2002 (20% økning)
• 67 per 10 000 i 2007 (12% økning)
Giftigere kvikksølv i vaksiner
Ifølge Boyd Haley og andre kilder inneholder de fleste vaksiner fremdeles spor av tiomersal
selv om det ikke tilsettes som et konserveringsmiddel, og det skal bare ørsmå mengder til for
å hemme aktiviteten til en rekke enzymer i kroppen. Sammen med andre miljøfaktorer er spor
av tiomersal nok til å utløse sykdom hos følsomme barn. Hvilket nivå av kvikksølv som er
© Johnny Laupsa-Borge – 5783 Eidfjord – 991 031 09 – audhumla@online.no – 14.10.09 – Side 6 av 10
giftig for en person, avhenger for øvrig ikke bare av genetisk sårbarhet. Eksponering for andre
tungmetaller og bruk av medikamenter som antibiotika spiller en viktig rolle.
– Forsøk viser at tiomersal i vaksiner ser ut til å være mer giftig enn ren tiomersal,
forteller Haley. Trolig skyldes dette samspillet med andre tilsetninger i vaksinene, slik som
aluminium.
– Synergieffekter mellom ulike tungmetaller er komplekse og kan i betydelig grad øke
kvikksølvets giftighet, forklarer han, og påpeker at vi fra ulike kilder får i oss en del
tungmetaller, slik som aluminium, kadmium og bly. I dag er for eksempel pappvin en viktig
kilde til bly i USA, ifølge andre eksperter innen miljømedisin. På bakgrunn av slike
sammenhenger er det viktig å fjerne innholdet av kvikksølv og andre tungmetaller i vaksiner
og redusere eksponering fra andre kilder.
Antibiotika forsterker effekten
Bruk av antibiotika ser også ut til å øke nivået av kvikksølv i kroppen og giftigheten. – I
dyreforsøk har man sett at hos rotter som ble behandlet med antibiotika, var evnen til å skille
ut kvikksølv sterkt redusert, forteller Haley. Ubalanser i tarmfloraen på grunn av feil kosthold,
infeksjoner, antibiotikakurer eller bruk av andre medikamenter kan være en medvirkende
faktor. For eksempel kan det øke graden av inflammasjon (ikke-bakteriell betennelse) og
celleskader i form oksidativt stress, noe som reduserer kroppens avgiftningsevne.
– Ubalanser i tarmen kan også øke nivået av gassen hydrogensulfid (H2S), som bindes
til kvikksølv. Denne forbindelsen akkumuleres blant annet i hjertemuskelen og munnhulen,
forklarer professoren, og understreker betydningen av å unngå antibiotikakurer under
graviditet og amming.
Han forteller at i forsøk hvor man har målt overlevelsen til nerveceller, har man også
påvist forsterkende gifteffekter når tiomersal gis sammen med aluminium eller antibiotika av
typen neomycin. Neomycin forårsaker blant annet nyreskader og gis vanligvis ikke
intravenøst på grunn av sin giftighet og tendens til å framkalle allergiske reaksjoner. Likevel
har stoffet vært brukt i små mengder som konserveringsmiddel i vaksiner.
Myndighetene underslår fakta
Ifølge Haley blir slike synergieffekter sjelden nevnt av dem som støtter bruken av kvikksølv i
tannfyllinger og vaksiner. – De refererer i stedet til rapporter som tilsynelatende viser at
tiomersal beskytter mot autisme! sier han oppgitt.
Institutt for medisin (The Institute of Medicine, IOM), som er en del av USAs
nasjonale vitenskapsakademi (NAS), utgir årlig en rekke rapporter, blant annet om
vaksinasjon. I 2004 kom den åttende og siste rapporten om sikkerheten ved å bruke ulike
vaksiner (Immunization Safety Review). Denne gangen omhandlet det vaksiner og autisme.
Haley forteller at komiteen som har skrevet disse rapportene, ble finansiert av CDC.
I rapporten konkluderes at eksisterende befolkningsstudier ikke indikerer noen
årsakssammenheng mellom tiomersal i vaksiner og utvikling av autisme. Mulige biologiske
mekanismer som forskere fram til da hadde beskrevet, betraktet komiteen som utelukkende av
teoretisk karakter.
– I rapporten anbefales at man i framtida ikke forsker mer på slike sammenhenger,
men heller bruker ressursene på «mer lovende områder», for eksempel genetikk, sier Haley,
som mener dette er en besynderlig prioritering, sett i lys av at man hittil ikke har funnet en
åpenbar genetisk komponent hos autister. Han er meget kritisk til rapportens
grunnlagsmateriale, konklusjoner og anbefalinger.
– Den avviser fullstendig all grunnforskning som dokumenterer hvilke skadelige
effekter tiomersal kan ha, og baserer seg på bare noen få befolkningsstudier av tvilsom
kvalitet, hvorav ingen ble ledet av amerikanske forskere, sier han.
© Johnny Laupsa-Borge – 5783 Eidfjord – 991 031 09 – audhumla@online.no – 14.10.09 – Side 7 av 10
Den belgiske forskeren dr. Thomas Verstraeten og hans medarbeidere gjennomgikk
blant annet opplysninger fra databasen over rapporterte effekter av vaksiner (Vaccine Safety
Datalink), som CDC opprettet i 1990. Da deres resultater ble framlagt i 1999, indikerte de at
tiomersal var en klar årsaksfaktor for autisme. Tall fra den samme databasen ble senere
analysert og publisert i flere påfølgende studier. For hver gang ble tallene «systematisk
utvannet», slik at koblinga mellom tiomersal og autisme statistisk sett ble svakere og svakere.
– Da Verstraetens gruppe la fram sine resultater i 2005, var det ikke lenger noen
sammenheng. Tiomersal hadde tilsynelatende ingen effekt på utviklingen av autisme, sier
Haley. Han forteller at disse dataene, som CDC hadde i sine arkiver, ble mistet eller ødelagt
etter at de siste resultatene var publisert i 2005, og at Verstraten nå arbeider hos en stor
vaksineprodusent i EU.
Påstår at tiomersal beskytter mot autisme
To av studiene i grunnlagsmaterialet ble ledet av danske forskere, hvorav flere har vært
tilknyttet Statens Serum Institut (SSI) i København. Kreesten M. Madsen og Anders Hviid
står som førsteforfattere i hver sin publikasjon. SSI har lagd vaksiner med tiomersal for
eksport. Danske myndigheter forbød dette i 1992.
– Disse studiene viste at forekomsten av autisme økte med en faktor på 20–25 etter at
man fjernet tiomersal fra vaksinene. Eller sagt med andre ord: Eksponering for en potent
nervegift forebygger autisme! Hvor dum går det an å bli? spør Haley. Anders Hviid fikk i
2008 det danske Videnskabsministeriets pris «Ung eliteforsker», blant annet fordi han har
oppnådd internasjonal anerkjennelse for sin forskning på vaksiner.
– CDC, AAP [American Academy of Pediatrics] og andre som støtter bruken av
tiomersal, henviser til de danske studiene når de skal begrunne at autisme ikke forårsakes av
denne nervegiften, men disse studiene er helt upålitelige, mener han.
En britisk studie indikerte også at tiomersal hadde en beskyttende effekt. Etter at disse
resultatene ble kjent på et komitémøte under IOM, ble likevel tiomersal fjernet fra vaksiner i
Storbritannia.
– Et betimelig spørsmål til CDC og AAP er hvorfor danske, svenske, norske og
britiske myndigheter ikke har gjeninnført tiomersal i sine vaksiner hvis dette giftstoffet faktisk
forebygger autisme. Kanskje er de mer opptatt av barnas helse enn våre egne myndigheter?
– IOM og CDC lever i en tilstand av benektelser, mener Haley, og viser til at en
komité under det nasjonale helseinstituttet (NIH) senere har sett på rapporten fra 2004 og ga
den en meget dårlig evaluering.
Flere interessante funn
Den amerikanske forskeren nevner flere interessante funn for å understreke myndighetenes
feilslåtte politikk. – Mellom 1970 og 1980 ble rundt 15 prosent av barna i England ikke
vaksinert. Et nettverk av foreldre med autistiske barn rapporterte på internett om bare to
kjente tilfeller av autisme hos barn som ikke var vaksinert, da de søkte etter autister som var
født i dette tidsrommet, sier Haley.
Han forteller videre om Amish-folket, en etnisk eller religiøs gruppe i USA som
holder til i 21 delstater. I sin tid oppstod de fra en sveitsisk og sørtysk gruppe av Mennonittkirken
som senere immigrerte til blant annet Pennsylvania, Ohio og Indiana, hvor de fleste av
gruppens vel 200 000 personer bor i dag.
– Svært få tilfeller av autisme og astma er påvist hos Amish-folket, og de vaksinerer
ikke sine barn, sier Haley. De få som har fått slike sykdommer, skal angivelig alle ha vært
vaksinert før de ble integrerte i Amish-samfunnet. Haley mener det er kriminelt av CDC å
ignorere dette faktum.
© Johnny Laupsa-Borge – 5783 Eidfjord – 991 031 09 – audhumla@online.no – 14.10.09 – Side 8 av 10
Han viser også til Healthfirst-klinikken i Chicago, hvor barn ikke vaksineres før de er
minst ett år gamle. Siden 1985 har de ikke rapportert om ett eneste tilfelle av autisme blant 35
000 barn.
Et annet slående eksempel er situasjonen i Kina. – Der har utbredelsen av autisme økt
dramatisk etter at den kalde krigen tok slutt og de begynte å importere vaksiner fra Vesten,
forteller professoren.
Beskytt barna!
Haley mener at CDC har fokusert på mer forskning innen genetikk for å unngå at man skulle
finne negative effekter av det obligatoriske vaksinasjonsprogrammet de selv innførte. – Men
rundt 25 milliarder dollar er inntil nylig brukt for å finne en genetisk årsak til autisme – uten
suksess. Genetikken påvirker vår sårbarhet, men den skaper ikke en epidemi! slår han fast.
– Autisme er et sett av symptomer framkalt av nye miljøbetingelser. Hvis man skal
gjøre noe med årsakene, må man blant annet beskytte barna mot tungmetaller og andre
miljøgifter, sier forskeren.
– Den beste beskyttelsen mot kvikksølv har mennesket utviklet i mage- og
tarmkanalen. Denne barrieren forbigås når man puster inn kvikksølvdamp fra
amalgamfyllinger eller får injisert vaksiner med tiomersal, forklarer han.
Første bud for å beskytte barna mot dette høyst potente giftstoffet som kan ødelegge
hjernen deres, er å begrense eksponeringa. Haley tilrår vordende mødre å fjerne sine
amalgamfyllinger i god tid før et planlagt svangerskap og gjennomføre tiltak som fremmer
kroppens evne til avgiftning ved hjelp av diett, spesielle kosttilskudd og eventuelt kelatering.
Det siste vil si at man bruker spesielle stoffer (kelatorer) som binder kvikksølv og andre
tungmetaller og fjerner det fra vev eller blodsirkulasjon og skiller komplekset ut i urinen.
Dessuten advarer han mot å følge slavisk dagens vaksineprogram.
– Normalt gis vaksiner for tidlig og for ofte. Jeg mener ikke at man skal unnlate å
vaksinere, men vente til barnet minst er ett år gammelt før dette skjer. Vaksinering etter
ettårsalderen gir færre autister, avslutter professor Boyd E. Haley, som foreløpig ikke har
tenkt å gi seg i kampen mot myndigheter og fagfolk som støtter bruken av kvikksølv.
TEKSTBOKSER
Boks 1: Situasjonen i Norge
Forholdene i USA og Norge er ikke direkte sammenlignbare. Norge faset ut kvikksølv i
spedbarnsvaksiner før USA, og norske barn har normalt ikke fått så mange vaksinasjoner som
amerikanske barn. Antall anbefalte vaksinasjoner i USA økte dramatisk i den samme
tidsperioden da utbredelsen av autisme også eksploderte i USA.
Dessuten begynte Norge å fase ut amalgamfyllinger for barn lenge før USA. Dermed
er det nærliggende å hevde at generasjonen av norske kvinner som føder i dag, ikke har så
mange amalgamfyllinger selv, men kan ha fått kvikksølv i seg fra sine mødre som tilhørte
«tungmetallgenerasjonen». Antall amalgamfyllinger blant mødre i USA er trolig betydelig
høyere enn i Norge, i hvert fall i store deler av befolkningen.
Både Norge og Sverige har vært foregangsland når det gjelder utfasing av
amalgamfyllinger og for internasjonalt arbeid mot kvikksølv i miljøet. Det norske
Miljøverndepartementet og Statens forurensingstilsyn (SFT) har gjort en viktig innsats her.
For eksempel har amalgamutskillere som fanger opp tannfyllingsmateriale med kvikksølv,
vært pålagt i norske tannklinikker siden 1995. I USA er dette ikke pålagt ennå. En amerikansk
lobbyist som opererer internasjonalt på høyt nivå, har sagt til Maryanne Rygg at hans mål er
«å få resten av verden på samme nivå som Norge og Sverige når det gjelder å bekjempe
kvikksølv».
© Johnny Laupsa-Borge – 5783 Eidfjord – 991 031 09 – audhumla@online.no – 14.10.09 – Side 9 av 10
Maryanne Rygg er en amerikansk statsborger som har bodd i Norge siden 1976. Hun
har kjempet mot bruken av amalgam siden 1993 og fulgt nøye med på utviklinga i Norge og
utlandet, spesielt i USA. På frivillig basis har hun formidlet informasjon om amalgam- og
kvikksølvsaken fra Norge til USA og omvendt. Hun har bygd opp et stort internasjonalt
nettverk siden internett kom på banen i 1990-årene. Tidligere har hun hatt verv i Forbundet
Tenner og Helse, og i 2000 satt hun i en arbeidsgruppe dannet av
Helsetilsynet/Helsedirektoratet.
Kilde: Maryanne Rygg
Boks 2: Forbundet Tenner og Helse
Forbundet Tenner og Helse er en ideell pasientorganisasjon som arbeider for en bedre og
giftfri tannbehandling, og for at personer som blir skadet av tannbehandling, skal ha rett til
rehabilitering og støtte. De har utarbeidet skriftlig materiell om blant annet følgende temaer:
• Sykdommer relatert til kvikksølvforgiftning
• Symptomer på kvikksølvforgiftning
• ABC for amalgamskadede
• Fluor – en fare for din helse?
Les mer på www.tenneroghelse.no. Der finner man også oppdaterte nyheter om det som skjer
i amalgamsaken internasjonalt.
Boks 3: Aktuelle nettsteder
• American Academy of Pediatrics (AAP): www.aap.org
• Center for Disease Controll (CDC): www.cdc.gov
• The Coalition for SafeMinds (Sensible Action For Ending Mercury-Induced Neurological
Disorders): www.safeminds.org
• Consumers for Dental Choice: www.toxicteeth.org
• Environmental Protection Agency (EPA): www.epa.gov
• Food And Drug Administration (FDA): www.fda.gov
• Forbundet Tenner og Helse: www.tenneroghelse.no
• The Institute of Medicine (IOM): www.iom.edu
• International Academy for Oral Medicine & Toxicology (IAOMT): www.iaomt.org
• Mercury Policy Project: www.mercurypolicy.org
• National Institutes of Health (NIH): www.nih.gov
• National Academy of Sciences (NAS): www.nasonline.org
• Vaccine Safety Datalink: www.cdc.gov/vaccinesafety/vsd/
• Vår Vei: www.varvei.no
Boks 4: Kvikksølv gjør folk syke
En rekke sykdommer og plager kan forårsakes av kvikksølv alene eller i samspill med andre
miljøfaktorer. Flere komplekse mekanismer er involvert i disse sykdomsprosessene, men noen
grunntrekk går igjen.
Blant annet fremmer kvikksølv dannelsen av frie radikaler som inkluderer en rekke
ustabile oksygen- og nitrogenforbindelser. Disse gir økt grad av celleskader, såkalt oksidativt
stress. Hvis kroppens antioksidantforsvar ikke fungerer tilfredsstillende, kan disse reaktive
molekylene skade cellenes strukturelle eller funksjonelle komponenter, slik som
cellemembraner, arvematerialet (RNA og DNA), signalstoffer, enzymer og andre proteiner.
© Johnny Laupsa-Borge – 5783 Eidfjord – 991 031 09 – audhumla@online.no – 14.10.09 – Side 10 av 10
Det er vist at frie radikaler kan være involvert i eller bidra til mer enn 100 forskjellige
lidelser, blant annet betennelsestilstander, høyt blodtrykk, hjertesykdommer, kreft, magesår
og nevrologiske lidelser. Nyere forskning viser at barn med nevrologiske forstyrrelser har økt
nivå av oksidativt stress og inflammasjon (ikke-bakteriell betennelse) i hjernen, og at
miljøgifter som kvikksølv er én viktig årsak til dette.
Kvikksølv påvirker også på andre måter aktiviteten til mange enzymer i kroppen.
Blant annet kan det binde seg til og hemme viktige enzymer i hjernen, slik at en del vitaminer,
hormoner eller andre molekyler ikke omdannes til sin aktive form. Dermed får ikke hjernen
nok av de stoffene den trenger for å fungere tilfredsstillende.
Tungmetallet kan videre aktivere andre enzymer som bidrar til å bryte ned viktige
byggesteiner i ulike vev. Dette kan skade grunnleggende strukturer og funksjoner, forårsake
kroniske inflammasjoner og medføre celledød, noe som blant annet resulterer i at hjernevev
blir ødelagt.
Disse effektene forstyrrer viktige funksjoner i blant annet mage- og tarmsystemet,
immunforsvaret, nervesystemet og hjerte- og karsystemet, og de baner veien for
betennelsestilstander, autoimmunsykdommer, hjertelidelser, kreft og nevrologiske
forstyrrelser som Alzheimers sykdom (eller demens) og autisme. Listen over symptomer som
forbindes med kvikksølvforgiftning, er lang som et vondt år.
KILDER
Haley B. Toxicology and autism. Foredrag og intervju på Internasjonal Autisme Konferanse
på Rikshospitalet i Oslo, 3.-5. oktober 2008. (www.autismekanbehandles.no.)
Hviid A mfl. Association between tiomersal-containing vaccine and autism. JAMA 2003;
290: 1763-6
Madsen KM mfl. A population-based study of measles, mumps and rubella vaccination and
autism. New England Journal of Medicine 2002; 347: 1477
